Ord for dagen: ”Zeiner! Hast du Pflanzegift noch einmal gegessen?“

Kristian er gravid. Det er helt sant, og ikke noe tull jeg har funnet på kun for å lure intetanende lesere til å klikke innom siden min. Jeg har selvfølgelig full ryggdekning for det jeg påstår (som vanlig). Det hele utspant seg i gymmen, da Kristian ba Håkon om å ikke sparke han i magen fordi han var gravid. For de fleste en ganske ny opplysning, men Håkon var visstnok informert på forhånd, og erklærte seg som faren til barnet, hvilket må få selv den mest hardcore abortmotstanderen til å vurdere et unntak. Sånn for verdens skyld.

Men det er ikke bare Kristian som er gravid. Torunn benyttet også sjansen til å lufte magen i tysken. Når hun kommer ned er rimelig usikkert, men at hun er godt på vei, det kunne man se. Den sto nesten rett ut, og hadde noe ubåtfasongaktig over seg. Hvem som er faren er derimot mer usikkert. Folk ropte ikke akkurat i munnen på hverandre for å kunngjøre at de var faren. Men slapp av! Skånland har lovet DNA-test så snart det spretter ut, og da ser vi jo ting mye klarere. Ikke rart hun er trøtt…

Trøtt kommer nok Kristian også til å være i morgen. Hvis han i det hele tatt tør å vise seg på skolen, da. Hans verste mareritt ble nemlig virkelighet i dag. Eller var det heller en av hans mange drømmer som gikk i oppfyllelse? Uansett, man må vel kalle det et nederlag å bli banket opp av en gjeng jenter på trikkeholdeplassen. Og nei, Jannicke var ikke iblant dem! (i hvert fall kunne jeg ikke se at det ble svingt noe med noe sverd.) I ettertid vil vel Kristian hevde at han har som prinsipp å ikke slå jenter, men det hadde nok ikke hjulpet han mye… Grunnen til at tegnefilmheltene dine klarer å slå ned den slemme mannen, er at det er kraft i slaget, Kristian! Og kraften den kommer fra muskler. Hva muskler er, Kristian? Det er det som skulle vært i armene dine istedenfor den fiskepuddingen som skjelver inni der nå…

At Kristian drev med mye rart hjemme på Manglerud, var vi vel egentlig klar over, men nå har han begynt å ta med seg skikkene på skolen også. I dag benyttet han sjansen til å danse vilt og hemningsløst til yndlingsmusikken hans i religionen. At den samme musikken nærmest er som nasjonalmusikk å regne på Manglerud, behøver vel ikke nevnes engang. Heldigvis hadde han vett til å ha på seg klær under oppvisningen på skolen, noe som er mer enn hva han har på seg hjemme…

Boken min begynner etter hvert å bli full av dissende kommentarer fra Martin, stort sett beregnet på Kristian og Jannicke. Det har blitt en verbal krig, og boken har blitt en verbal slagmark. Så lenge den er verbal er alt vel, for jeg tør ikke tenke på hvordan den hadde blitt om den hadde vært fysisk! Martin hadde vel antagelig tråkket over, Kristian hadde brukket en negl og blitt forkjølet og Jannicke hadde vel sannsynligvis snublet i sverdet og kappet av seg en tå. Og midt oppi dette hadde det vel blandet seg inn fem gutter, en med god selvtillit og en bitch som jeg ikke har den bangeste anelse om hvor plasserer seg i dette landskapet. Sikkert er det imidlertid at de kommer igjen, og det er de nok ikke alene om…